De 60 beste setningene fra Salta La Banca

Nicocambiasso, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons

Jeg lar deg best Salta Banca -setninger (SLB), Argentine Rock Group Group, dannet i 2007 av Alberto Grammato (gitar), Santiago Aysine (Voice), Santiago “El Pili” Maggi (keyboardist) og Marcelo Scola (Saxo) (Saxo).

Blant sangene hans er tog til Eden, må du vite, Solstice, Kaffelepper, min valgte en, som sier, Diurnal Adventure, som hopper benken, avkledd en engel, noen vers, din levering, illusjons illusjon, blant andre.

De beste setningene fra Salta La Banca

-Jeg dør i kroppen din; gjenoppleve ham. Jeg føler meg inderlig mitt ønske om å være. Jeg inviterer deg til å svette magien vi oppfinner. Jeg føler i hendene mine lykke. -Salta banken, dagtidseventyr.

-Den naiviteten rødmet skammen. Jeg antok å være en tamer, jeg foretrakk å være løven, gitt den vakre volden. -Salta banken, dagtidseventyr.

-Jeg har bare det toget til paradis, en ugjennomtrengelig varebil uten dørene. Og et vanntett haglark, av en seng som pleide å være kjele. -Salta banken, illusjons illusjon.

-Hvis jeg ikke har de øynene som viste, evig himmel for den vant sjel. Ikke det kysset som, lite, fylte meg. Hva skal jeg gjøre med denne ferdige fabelen? -Salta banken, illusjons illusjon.

-Jeg sender dermed til levering. Redd meg, bli gal og du er. Vi er ikke lenger to nå, brannene våre ble slått sammen på soverommet ditt. -Hopp banken, leveringen din.

-Jeg drikker whiskyen på tungen din, og der bare, med cup soulen holder jeg deg. Det vil være at i et beruset sekund kidnapper Hell Agents meg.

-Et utbrudd av forførende kuler kunne ikke krenke et idiotskall. Og med min sikkerhet allerede i elendighet, gikk vi på kaffe, sammen, de 3: du, meg og ditt hysteri. -Salta banken, som sier?.

-Du ga meg ferier på soverommet ditt. Borte var den idioti å sove hale med halen. Jeg møtte de vakreste brystene i verden. Om smak er det ingenting skrevet, men om byster: hvem sa at du ikke kan? -Salta banken, som sier?

-Fordi natten må være daggry, spektre og spøkelser. Og det er bare noen for disse landene, som vet hvordan festen bølger. Mens du sover, er han i stearinlys. Jeg kjenner ham, det er vaktposten. -Salta banken, Sentinel.

-Å være høyere er virkelig umulig. Det er ingen som kan ta meg med på en astral tur, ettersom min dristige defekterer et hjerte, som plasserer meg på innsiden av solens lobby. -Salta banken, kaffelepper.

-Livet mitt, litt død, har gjenopplivet for sin iver, for å gi meg ulykke til å angripe hans grusomhet. Sengen vi takler, og det spiller ingen rolle hvilken, det vil være stedet hvor vi alltid vil ta av. -Salta banken, kaffelepper.

-Kjærlighet var så godt gjort at uendelig er takken som vil gi oss. Jeg avkledde til slutt engelen som errotiserer, med kjærtegn av den vakreste mykheten. -Salta banken, avkledd en engel.

-Fordi jeg sverger at jeg lærte noe fra livet. Og det er ingen verre feil å idealisere. I dag liker jeg å vite at du er ekte. Og av alt det virkelige er du min valgte. -Salta banken, min valgte.

Kan tjene deg: 100+ Descartes -setninger

-Du lærte meg blant annet, ikke å utelate sannheten. Og det er derfor jeg skriver deg. -Salta banken, min valgte.

-Vi utelater ikke den desemberkvelden. Offentlige sjeler på jakt etter ære, var ansikt til ansikt med døden, etter en forræderisk malstrøm. -Salta banken, som aldri gjentas (02-30-04).

-Jeg har gleden av å dele eventyrene mine med en kriger, som med sitt hjerte gir kamp. Og i en gest av ros, viser jeg deg hva jeg føler i form av en sang. -Salta banken, du må vite.

-En unødvendig hysteri, så vel som gal, jeg dro da jeg så deg. Jeg kjente herjinger i brystet, av den sprøeste vanvidd. Overflod av løfter, og et bistandsbønn, å gå til månen sammen. -Salta banken, trener til Eden.

-Fanene mine for å bruke dem, transportere til himmelen vår. Der de ikke vil kunne finne oss, verken frykten eller svøpet. -Hopp banken, stigma

-Og drømmen vår ødelagt av oss selv, som har presset deg til å leve i en ugjestmottak. Jeg skal prøve å skaffe meg nåd, de stakkars gutta ser med litt overbærenhet. -Salta banken, de gjorde vondt.

-Fra ivrig Tyrkia er det ingen årsak som sprer meg, og jeg begravde i vinduet hans, og innser at til slutt. Merced er å tenke på det til Mercedes i sausen sin, hippeat til brenningen, gjøre solnedgangene. -Salta La Banca, Mercedes.

-Og det er vanskelig å opprettholde at de er min fred, hvis jeg har gitt min krig i iveren. For å male fra en annen farge hva som vil komme, sverger jeg at dagen kommer, og den kommende vil være det samme. -Banken hopper, det var vi.

-Vi var et edelt humørteam, og plyndret alltid andres latter. Fire soldat med liten høyde, men med tempel og gigantisk verdi. -Banken hopper, det var vi.

-I dag er jeg lei meg for ikke å stole på et siderisk tegn, som ropte med innsats som eliminerte det onde. Feige betaler ulykken ved å ønske å bli idealisert, selv når magien slutter. -Salta banken, drøm.

-Daggry, campingvogna kommer. Du kommer til å plystre uten Capujos, som morgenene har blitt skyet til, at han må tro seg suverent og er Lacyo of Lies. -Salta benken, som hopper benken.

-Gå for å sette fingene i rumpa, til skuren som vil knulle fremtiden din. La oss flekke vesken din, la oss taste ankeret. Hvordan seirer fille som hopper benken. -Salta benken, som hopper benken.

-Som fremmer mellom linjene, avvisning av dyrking. Men jeg ignorerer forsømmelsen, som finner meg reflekterende. Og en Lora vil gi reir, godt under navlen. -Salta banken, mangler asfalt.

-Jeg anser som uvitende som ikke ser virkeligheten, og som er stille når jeg vet at jeg anser som en kriminell, som ignorerte at kunstneren som er inspirert av figuren din er mer ødeleggelse enn journalisten som utnytter hans aldring. -Salta banken, vurderer jeg

- Mangler klokketiden, den som i håndleddet mitt raser ugylsen til dukken min er laget. Og tiden er djevelen, som spiller for å være Gud. -Salta banken, Solstice.

-En vinter fredag, viste misnøye. Den unge kvinnen oppdaget barken hennes. Han la merke til at han med dem kunne klatre på det. Og gikk opp der få kunne oppnå det. -Hopp banken, treet.

Kan tjene deg: de 27 beste setningene i Parmenides

-Det er millioner av grå fabler. Ikke alle kulminerer med vin og patridges. Du kan sverge at det ikke er noe tristere. At en engel forlater magisk råte. -Hopp banken, treet.

-Syndebukker av fiasko, av fantoches uten hjørne, uten månen og dens sannhet. Vi er gjøken til noen få, som fyller magen som rammer godheten. -Salta banken, det er vi.

-Vi er hensynsløse chabacanos, sluppet ut Mequetrefes, maksimalt vulgært uttrykk. Men det representerer et godt tegn, vel av talen min utbruddet, som kaster meg moralen din. -Salta banken, det er vi.

-Du gledet deg over gleden ved den begynnende inngrep. Du tok ringen, og med den prisen oppfordret du dukkene i deres begrensede film, til å samkjøre den med å beskytte deg var begynnelsen på slutten din. -Salta banken, mea skylden.

-Jeg tar et tips i midjen din, jeg kuttet ricuraen din. Hvis vi er sammen at det er dypt, spredte jeg meg som et gjesp. For din brennevin mister jeg hjernen min, hvis vi er sammen er det ingen furer. -Salta banken, det vil vi være.

-Vi vil være evige, vi vil være helvete. Vi vil være brannen, vi vil være rolige. Vi vil være sinne fra Gil de grunnene. For å være følelser kjærligheten til sang. -Salta banken, det vil vi være.

-Her er problemet at du forsømmer, og den mest Heidi ser ut som Satan. Fangs, søtsaker, cotillion er skjerpet og viser knokene, hardheten, stiv papp. -Salta benken, Heidi.

-Da kompasset gikk tapt, visste han hvordan jeg skulle snekre meg et nord. Han våget å kaste et rør til destinasjonen, og det var ingen straffer for ikke å absor. -Salta banken, kompass.

-For Prosepy fikk han angst, som entusiasten. I sannheten er det ikke martyrdødsmålinger og sier fortsatt ikke nok. -Salta banken, kompass.

-Jeg tok undringen hans i arteriene, og innfallet av å lade angsten min. Destiny løftet flagget mitt, det er en handling av ulik empati. -Salta La Banca, Luna del Luna

-Pervers. En groovløs paladin som er renset i rumpa. De som har til hensikt å dominere bruttes utryddelse, som er grunnlagt for å stoppe viljen din til å skille seg. -Salta benken, Paladin.

-Hun ville ikke være Julieta, han visste aldri hvordan han skulle være Romeo. Og de ble overgitt uten omgivelser, til den grønne prikking av begynnende og feber. -Salta benken, så hvit, så blå.

-Du så hvit og så blå, jeg så Gandul, jeg er så kortfattet. Med lokosfrøet ditt, peker på nakken. -Salta benken, så hvit, så blå.

-Fin kvinne for din overdådige bringebær, jeg slipper månen til solrakassering. Jeg vil ha natten til nåde av stjernen din, at den jævla byen får fra deg. -Salta banken, initialene dine.

-Men det er en kjedelig firkantet benk, som forventer engstelig for losji. Drøm om å gå av vognen, se en piken av ild i kjevene. -Salta banken, initialene dine.

-I dag dør jeg av inkongruitet, av konkurranser uten vold. Uten at livet ga seg selv til kjærlighet, mistet jeg forestillingene, uten din glupske frihet. -Salta banken, uten din glupske frihet.

-Jeg klandrer deg for ropet på nakken min, for dine blinkende vinger i blitsen din. Og fordi jeg innser at opprøret, oppstår med fraværet av flyet ditt. -Salta banken, jeg klandrer deg.

Kan tjene deg: Stan Lee -fraser

-Jeg klandrer deg, i rettene med å ta vare på deg. Jeg klandrer deg for sjelen du setter fyr, med brisen av kjærtegn som ikke irriterer. -Salta banken, jeg klandrer deg.

-Det er valmue kinn, fargelegging av en ødelagt vinge. Stemmer, bomull i live, som kurerer hjerter. -Salta benken, valmue kinn.

-Jeg ønsket å finne stjernene, og jeg gikk opp til det sprøeste toget. I Nord -babble er den peneste på jorden. - Salta benken, valmue kinn.

-Og til slutt er jeg på svak varme. Nådeløst; Blinkende salver. Og sannheten starter meg før klærne. Og han oppfordrer meg til å avsløre at himmelen fortjener en historie, om frihet, som skriver meg ut i beinene. -Salta benken, varm vinter.

-Nested i minnet ditt forsto jeg at noe bedre kunne skje med meg. Men til det store miraklet av din perfeksjon, kneblet du det i terror.  -Salta banken, noen vers.

-Du var en blå svane i sumpen. Hvordan er det mulig at vingene dine ikke kunne navigere i andre himmel. Og selv om du drukner i moralen din, lovet jeg å gi deg noen vers. -Salta banken, noen vers.

-Det er så vanskelig å anta at det er et liv å kaste seg ut i smerte og tristhet, av en verden som ikke retter seg. Og du må søke tilfredshet, skape en revolusjon av kjærlighet og glede. -Salta banken, hagen min.

-Han tok sin fiendtlige avgrunn, og en blyant riflen hans, visste hvordan han skulle gi eksil. Hver natt er han, nærmere kvelende, hans martyrdød. -Salta banken, Faquir.

-I går kveld så jeg deg, og kroppen min fløy, med selve ideen om å elske det du holder. Bak raseri, gløden av auraen din. Jeg brøt, i stillhet, med alt som skremmer. -Salta benken, lirio boreal.

-Enhver uhyggelig mandag vil være mer medfølende enn i ettermiddag i ensomhet. Jeg vil returnere kroppen min til putene, til slutten kommer til å redde meg. -Salta banken, en annen søndag.

-Ukontrollert i hjertet, den følelsen var et evig smil. Det ble gitt av utseendet, av latteren og dens overføring. -Salta banken, dåp.

-I kanten av livet er det så lett å falle, at du blir vant til å frykte. Jeg hevder tronen som skjebnen forberedte meg, selv om jeg vet at jeg ikke er kongen av dette livet som jeg elsker. Ingenting vant hvis du ikke går glipp av. -Salta benken, ødelagt.

-Gå for å fortelle meg om bragden, ansiktet hans i plakaten, fordi han puffer sine entrails, ikke har samtykket til makten. -Salta banken, han.

-Jeg kan leve på jakt etter skjønnhet, med ordene som sjelen min kommer til uttrykk. Ikke fratre meg og fortsett å drømme, selv om drømmene mine bare er mareritt. Jeg kan dø uten noen gang å finne, som formørker mitt ønske om å fortsette å se. Fordi i kampen reflekteres sjelen, og i sjelen, integritet. -Salta banken, søk.

Andre setninger av interesse

Rock Song -setninger.