Hva er pelapelembetica og når det brukes?

De Pelapelembratica Det er et meningsløst ord som brukes i barnediktet La Cabra. Hans bruk i denne poesien i en slags jitanjáfora. Begrepet Jitanjáfora er ennå ikke registrert i ordboken til Royal Spanish Academy, og ble myntet av de meksikanske Alfonso Reyes.

Ordet Jitánjafora betegner alle slags strofer og ordspill som mangler mening, brukt tradisjonelt i verbale spill og barns utfordringer.

Disse inkongruøse sammensetningene er rettet mot fordelingen av stavelser eller foniske grupper. Dette gjøres på en repeterende og lunefull måte, siden det som betyr noe er ikke meningen, men det fonetiske spillet.  

Generelt er dette formler lastet med ord og lyder som ikke er kongruente, og som eksotisk høres eksotisk til høyttaleren selv.

Bruk av ordet pelpelembetica i diktet la cabra

Diktet The Geit er en del av spansk barnelitteratur. Barnas tekster og folklorikk generelt, bruk den lekne funksjonen i språkbruk. I disse tilfellene blir meldingen rent spill.

Deretter blir det komplette diktet presentert. Det kan sees at en intralinguistisk prosess må brukes slik at den, innen tekstenes absurditet, dens logikk blir løst. Denne prosessen innebærer å ignorere lovene og konseptuelle språkstrukturer.

Bukken

I feltet er det en etisk geit,

Perlética, Pelapelembetica,

Pelúa, Pelapelebrúa.

Har sine etiske barn,

Peraletisk, pelapelembretisk,

Toluos, Pelapelembrúos.

Hvis geiten ikke var etisk,

Perlética, Pelapelembetica,

Pelúa, Pelapelebrúa,

ville ikke ha sine etiske barn,

Peraletisk, pelapelembretisk,

Toluos, Pelapelembrúos.

En annen versjon datert 29. mars 1936 sier:

Dette var en etisk, perlética, perlimperlatisk geit, perlúa, perlimperlambrúa, cornúa, med hocicúo morro,

som hadde etisk, perlétisk.

Hvis geiten ikke hadde vært etisk, perlética, perlimperlatisk, perlúa, perlimperlambrúa, cornú,

Barnet ville ikke vært etisk, perlétisk.

Perlétic

I barnedikt og sanger er det mange andre eksempler på disse individuelle leksikale kreasjonene, kjent som Jitanjáfora. Disse, som for Pelapelembetica, kan være ord som ikke eksisterer på et språk, men som kan eksistere.

Det kan også være tilfelle av ord som oppfattes som en jitanjáfora fordi de allerede har falt i misbruk.

Den siste muligheten er ord som ikke eksisterer eller eksisterer siden de ikke overholder språkets fonotaktiske regler.

Et eksempel er på dette er en setning som brukes som en seleksjonsmetode av barn i mange deler av verden: av tin marín de do pingüe cucara macara títere var.

Dette høres også som brukes til tombolaer: en, smultring, ti, Catena, quina, quineta, å være dronningen i hennes gabineta; Gil kom, varetarilen, Candil, Candilón, forteller dem godt, at tjueårene er.

Referanser

1. Moreno Gruss, a. (1998). Barnelitteratur: Introduksjon i dets problem, dens historie og didaktikk. Cádiz: UCA Publications Service.
2. Calleja, s. (S/F). Jitanjáforas, barns poetiske spill. Gjenopprettet fra Zurgai.com
3. Morote, s. (2008).  Girls Game. I s. C. Cerrillo og ca. Sánchez Ortiz (koord.), Ordet og hukommelsen: Studier om populærlitteratur for barn. Cuenca: University of Castilla La Mancha.
4. Espinosa, a. (1987). Populære historier om Castilla y León, bind 2. Madrid: CSIC redaksjon.
5. Penas Ibáñez, m. TIL. (2009). Semantisk endring og grammatisk konkurranse. Madrid: Ibero -American redaksjon.