Hva er sosiale varianter?

De Sosiale varianter De er de forskjellige måtene å snakke om mennesker i gruppene i samme samfunn, eller endringene som det samme språket presenterer, avhengig av den sosiale, kulturelle eller geografiske konteksten som mennesker utvikler.

For eksempel er dialekter varianter på samme språk som snakkes i forskjellige geografiske områder i samme land. Det er også profesjonelle varianter; I forskjellige yrker brukes et ordforråd og måte å uttrykke seg. Det er også de etniske og religiøse eller hellige variantene.

Sosiolingvistiske studier fokuserer på forholdet mellom språk og samfunn, og hvordan dette forholdet er gjensidig avhengig og dynamisk; det vil si at det studeres hvordan språk oppfyller en kommunikativ funksjon umulig å dissosiere med samfunnet.

Variantene beskrevet i disse studiene er mange og vil alltid avhenge av mengden sosiale identiteter som håndteres. For eksempel sex, religion, kjønn, alder, rase, etnisitet, sosioøkonomisk nivå, utdanning, akademisk spesialitet, arbeidsmiljø, blant andre.

Hver identitet har et kommunikasjonssystem på samme språk som brukes som en kode, når to eller flere mennesker i den gruppen snakker med hverandre. Disse forskjellene kan brukes, implisitt eller eksplisitt, som medlemsindikatorer for en gruppe eller fellesskap.

Disse gruppene kalles språklige samfunn, der medlemmene deres deler et sett med forventede normer angående språkbruk. Sosiale varianter er en viktig del av vanlig språklig oppførsel.

[TOC]

Hvordan er sosiale varianter på språk?

Talekodene i hvert språklige samfunn er dannet med en kombinasjon av spesialiserte bruksområder av elementene eller aspektene ved språk.

Alle er underlagt variasjon: fonetikk, morfologi, syntaks, semantikk, pragmatikk, intonasjon, rytme, kadens, etc.

Valget av uttale, grammatikk, spesifikke ord og til og med kroppsspråk, danner en talestil som over tid blir typisk og identifiserbar fra en gitt gruppe til en annen.

I noen tilfeller er det vanlig at personer fra forskjellige samfunn, grupper eller kulturer.

Et ganske vanlig eksempel på disse tilfellene av misforståelse, er talekodene til mennesker i yngre generasjoner når de blir utsatt for eldre eller eldre voksne.

Her har mange referanser og referanser på samme språk variert med generasjonsgapet, noe som gjør det vanskelig å forstå.

Dialekter

I sosiolingvistiske studier på dialekter, er sosial klasse eller sosioøkonomisk nivå den viktigste sosiale varianten for å definere grupper som snakker ved hjelp av koder med vanlige elementer. De kalles sosiolektos og blir studert i området i samme by.

Det er vanligvis delt inn i språk med høy klass, middelklassespråk og lavere klasse eller arbeiderklassespråk.

I kommunikative termer reflekterer disse sosiolektene - i de fleste tilfeller - tilgang og tid dedikert til utdanning og typen arbeid eller sysselsetting de utvikler.

Bare visse elementer blir behandlet som relevante i analysen av disse sosiolektene, inkludert uttal, intonasjon, valg av ord og grammatikkstrukturer.

Forskjeller mellom sosiale klasser

Når man tar hensyn til et standard gjennomsnitt for riktig bruk av et språk, er forskjellene mellom sosiale klasser bemerkelsesverdige.

I flere latinamerikanske land har høye klasser vanligvis en tendens til å uttale eller modulere ord og bokstaver, og bruker mer markerte intonasjoner i bønnene sine.

Det leksikale området kan være over standarden og gjør vanligvis ikke grammatiske feil.

Språk i lavere klasser eller arbeidere har en tendens til å utvikle klønete strukturer med kjønn, antall og konjugering grammatiske feil. De undertrykker vanligvis begynnelse eller slutt på ord og gjør mange forbindelser mellom strømmen fra ett ord til et annet.

Middelklassene er inndelt høyt og en halv lav. Denne gruppen har en tendens til å migrere fra en kode til en annen med litt letthet, og kunne tilpasse språket og forståelsen deres med et av de andre nivåene.

Forskjellige kontekster, forskjellige koder

Folk justerer talemønstrene sine avhengig av kontekst og publikum, fra en avslappet (uformell) samtale i familiemiljøer til mer formelle scenarier, blant sosiale klasser, mellom profesjonelle miljøer og tilfeldige miljøer, mellom voksne og barn.

I begge tilfeller tas spesiell omsorg - eller ikke - i veien for å snakke, til ordene som brukes, for å gjøre ortografiske feil, og så videre. Dette kalles stilendringer, som for språkforskere er evnen til å være en "språklig kameleon".

Disse regnes også som sosiale varianter, men de er ikke bare avhengige av gruppen eller det språklige samfunnet, men også situasjonen. Det er flere fenomener eller aspekter relatert til språkstiler:

Prestisje

Også kalt åpen prestisje, det er kodeutvalgsraten knyttet til høy sosial status, formelle situasjoner eller ganske enkelt med bedre standarder for bruk av språk. Dette fenomenet er ganske vanlig i middels sosiale klasser.

Undercover prestisje

Også kalt Hidden Prestige, det er et valg å ikke tilpasse koden så ofte mot assosiasjoner med høyt sosialt nivå.

Generelt har disse menneskene en tendens til å verdsette sin sosiolekt mer uansett hvor mye de ikke høres ut som utdannede mennesker snakker.

Dette fenomenet er ganske vanlig i lave, regionalistiske og innfødte sosiale klasser.

Konvergens

Det er adopsjonen av en språkstil som søker å redusere sosial avstand. Det er prøvd å tilpasse seg så mye som mulig til publikumsdialekten (samme ord, samme aksenter, samme intonasjon)

Divergens

Det er tendensen til å bruke et språk som understreker den sosiale avstanden mellom foredragsholdere. Dette markerer individuelle identiteter og deres forskjeller.

Ta opp

De er konvensjonelle og mest passende former for språket som brukes i mer spesifikke sammenhenger, enten det. Det er ikke den samme språkposten som brukes i kirken som mellom advokater og dommere.

Sjargong

Det er et kjennetegn ved registrering eller stilendringer. Det er en type spesiell og teknisk ordforråd, generelt substantiv, assosiert med et arbeids- eller interesseområde.

Sjargongen jobber for å holde enkeltpersoner tilkoblet, og på en eller annen måte marginalisere resten.

I mange tilfeller er det å lære den aktuelle sjargongen for et yrke synonymt med å være kvalifisert til å tilhøre den aktuelle gruppen.

Legernes språkrekord, for eksempel, har en av de vanligste og vanskelige spesialiserte jarlingene.

Kollokialt språk

Også kalt slang, og på engelsk er den berømte "slang" en mer identifisert språkoppføring med mennesker utenfor de etablerte høye klassene.

Kollokvial språk har et sett med ord eller uttrykk som brukes i substitusjon til mer vanlige eller standarder for grupper med mer spesielle interesser.

Det er også påvirket av mote og trender av modernitet, for eksempel musikk og klær, som er enormt passer inn i ungdomspopulasjoner. Det fungerer som en gruppeidentitet for å skille seg fra andre og vite hvem som ikke hører hjemme.

Disse ordene og setningene har en tendens til å miste seg selv så lenge de nye generasjonene kommer.

Frekkhet

Mange ganger sammenkoblet med kollokvial språk, er denne typen språk preget av bruk av uanstendige, fornærmende ord og tabubelagt termer.

Sosialt har det en tendens til å unngå bruk av denne leksikale posten, men den kan variere avhengig av kontekst, gruppe eller språklig fenomen.

Referanser

1. Richard Nordquist (2017). Språklig variasjon - Ordliste over grammatiske og retoriske trims. TOUGTCO. Gjenopprettet fra Thoughtco.com
2. MLC -bloggen. Hva er sosiolingvistikk? M.TIL. I språk og kommunikasjon. MLC kom seg.lingvistikk.Georgetown.Edu
3. Britisk bibliotek. Sosial variasjon. Hentet fra Bl.Storbritannia
4. Ronald Wardhaugh (1986) En introduksjon til Sociolinguistics (online bok). Blackwell Publishing. Australia. Sjette utgave (2006) kom seg etter bøker.Google.co.gå
5. George Yule (1985). Study of Language (Online Book). Kapittel 19 - Sosial variasjon i språk. Cambridge University Press. Hentet fra fakultetet.mu.Edu.Sa
6. Shaw n. Gynan. Regional og sosial variasjon. Western Washington University. Institutt for moderne og klassiske språk. Gjenopprettet fra WWU.Edu
7. Encyclopedia of Eksempler (2017). 10 eksempler på sosiale varianter. Kommet seg fra.Eksempler.co.