Diakritisk aksent

Hva er den diakritiske aksenten?

Han diakritisk aksent Det er et tegnsettingstegn som brukes til å skille den grammatiske handelen med homografiske ord. Generelt markerer en aksent eller Tilde.

For deres del er homografer de som, selv om de er forskjellige, har samme stavemåte; det vil si at de er skrevet det samme.

Eksempel på diakritisk aksent

Nå, med ordene til mer enn en stavelse, er det en tonic stavelse - uttalt med større stemmeintensitet og ustalede stavelser. På et skriftlig nivå er denne markerte intonasjonen indikert med en liten skrå linje kjent som Tilde eller ortografisk aksent. Imidlertid har den diakritiske aksenten, eller ettertrykkelig aksent, en annen funksjon.

I første omgang brukes dette i monosyllabiske ord (ord fra en enkelt stavelse) for å skille dem fra andre i forskjellige kategorier som er skrevet samme.

Dette kan sees i setningene: Han kom til messen og Han Vin blir trukket ut fra druer. Det er klart at aksenten tjener til å skille det personlige pronomenet han fra artikkelen han.

Det samme fenomenet er observert i: Ønsker å av kom til gjester og Han ga en flaske av kom. Ordet med den diakritiske aksenten indikerer at det er den ene formen for verbet å gi, mens den andre er preposisjonen. Det kan bemerkes at dette ikke skjer med ordene kom (fra verbet som kommer) og vin (substantivet).

I tillegg bærer avhørende pronomen og utropende pronomen diakritisk. Dette skiller dem fra relative pronomen, relative adverb og konjunksjoner.

Dermed for eksempel pronomenet når Det har aksentmerke:Når Du vil tilgi meg? Men konjunksjonen er ikke: Han sier at han ikke vet, når sannheten er at han var der hele tiden.

Typer og eksempler

-Diakritisk aksent i monosyllables

Normene som for øyeblikket er i bruk, fastslår at monosyllabiske ord generelt ikke bærer Tilde. Noen monosyllables har imidlertid en diakritisk aksent for å skille dem fra andre ord med samme stavemåte.

Nå er kriteriet for bruk eller ikke den fremhevede formen dens grammatiske kategori. Disse grammatiske kategoriene uttrykker forestillinger som substantiv, verb, adjektiv, blant andre.

Eksempler

Legg merke til hvordan den diakritiske aksenten brukes i følgende eksempler:

-Han trenger ham av telefonen av alle leverandører hvis selskaper begynner med av. (Av Som et verb, av som preposisjon og av som et substantiv).

Det kan tjene deg: hva betyr uttrykket "hvem fjerner og våkner opp"?

-Han tror at alt vil bli løst senest han mandag. (Han som et personlig pronomen og han som artikkel).

-Hun var lengre trent for stilling, lengre Han stolte ikke på sine egne ferdigheter. (Lengre som adverb og lengre som motstridende konjunksjon).

-Jeg var desperat etter å vinne lengre penger, lengre Jeg kunne ikke jobbe lengre. (Lengre som adjektiv, lengre som motstridende konjunksjon og lengre som pronomen).

-Selvfølgelig må fem leses lengre Det er to syv, lengre Du må plassere lengre. (Lengre som sammen med tilleggsverdi, lengre som motstridende konjunksjon og lengre som et substantiv).

-Til min at noe ikke stemmer med min av min piano. (Min Som et personlig pronomen, min som et substantiv som betegner en musikalsk lapp og min som besittende adjektiv).

-HAN at HAN kutt med saks og ikke HAN Han sa det. (HAN Som et verb, HAN som et refleksivt pronomen og HAN som et personlig pronomen).

-HAN føler meg bra å vite hva jeg HAN. (HAN Med upersonlig verdi og HAN som et verb).

-Ja, Ja Du synger den inn Ja Eldre, høres mye bedre ut. (Ja som en bekreftelse adverb, hvis som en forbindelse og hvis som et substantiv som betegner en musikalsk lapp).

-Han sa at hvis hun ikke ga henne ja, ville hun føle skam over seg selv. (Ja som en forbindelse, ja som et substantiv som indikerer godkjenning og ja som et reflekterende personlig pronomen).

-Te Jeg spurte om du vil at jeg skal tilberede en kopp te. (Te som et personlig pronomen og te som et substantiv).

¿Du Du vil oppdatere din personlige agenda? (Du som et personlig pronomen og du som besittende adjektiv)

-Forhør og utropende

Relativt forhør og utropende pronomen må bære den diakritiske aksenten. Disse brukes til å introdusere henholdsvis avhør og utropstegn.

Den samme regelen gjelder når den brukes som substantiv. I tilfelle av avhør kan det være direkte eller indirekte, men det er alltid fremhevet.

På den annen side, når de fungerer som relative, ordene som, som, som, hvor, hvor, som, som, når, og hvor mye ikke bærer Tilde. De blir heller ikke fremhevet når de fungerer som en sammenheng.

Eksempler

I de følgende setningene kan du se anvendelsen av dette reglene med noen av disse grammatiske kategoriene:

-¿At Du tenker på den nye naboen? (Relativ direkte avhør pronomen).

-jeg vil vite at Du tenker på den nye naboen. (Indirekte forhørende relativ pronomen).

Kan tjene deg: vers

-¡At utrolig! (Utropende relativt pronomen).

-Tingene at sa at de ikke ga mye mening. (Relativ pronomen).

-jeg er glad for at Tenk slik. (Konjunksjon).

-Jeg ville ikke vite at, men hvor mye. (Substantiv).

-¿WHO Han oversatte disse tekstene? (Relativ direkte avhør pronomen).

-Det er nødvendig å finne ut av det WHO Han oversatte disse tekstene. (Indirekte forhørende relativ pronomen).

-¡WHO Jeg så deg nå!  (Utropende relativt pronomen)

-Santiago, WHO Han forble taus under møtet, visste alle detaljene. (Relativ pronomen).

-Ikke stol på WHO Si en ting og lag en annen. (Konjunksjon).

-Han ble plaget WHO, han når og som Neste svik. (Substantiv).

-Fortsatt/til og med

Når det gjelder paret fremdeles/ til og med, brukes den fremhevede formen når du endrer det for ordet fortsatt Betydningen av bønn endres ikke. Den andre veien brukes når den har samme verdi som også, før, til og med eller til og med (sistnevnte med fornektelsen ingen).

På samme måte er det skrevet uten Tilde når den har en konsessiv verdi, enten i det konjunktive uttrykket selv om (tilsvarende selv om), som om det blir fulgt av et adverb eller gerund.

Eksempler

I de følgende setningene kan du se bruken av disse reglene:

-Fortsatt Fortsett å be om å gi deg en slags forklaring. (Han spør fortsatt ...).

-Denne måten å tilberede fisk på er fortsatt lettere. (... det er enda enklere.).

-Vi forbereder alt vi kunne, men vi mener vi bør studere fortsatt lengre. (... studere enda mer.).

-De fikk alle en pris, fortsatt de som ikke gjorde noen anstrengelser. (... selv de som ikke gjorde noen anstrengelser.).

-Han var veldig fiendtlig, og fortsatt Han turte å stille spørsmål ved metodene sine, men aksepterte deretter nederlag. (... og til og med våget å stille spørsmål ved metodene hans ...).

-Ingen fortsatt nøye kunne se hva som ble skrevet der. (Ikke engang nøye ...).

-Fortsatt Når du ikke forteller meg, vil jeg vite det. (Selv om du ikke forteller meg ...).

-Fortsatt Når han kjente til de økonomiske begrensningene, bestemte han seg for å gjennomføre prosjektet. (Selv om det å vite dets økonomiske begrensninger ...).

-De tilbød hjelpen deres uinteressert, fortsatt Så de godtok ikke det. (... selv hvordan de ikke godtok det.).

-Bare alene

For tiden anbefaler Royal Spanish Academy å ikke bruke den diakritiske aksenten for å skille mellom adverb og adjektiv.

Bare, som adverb, tilsvarer bare. I mellomtiden, som adjektiv betyr det uten selskap. Det er et flatt ord som slutter i vokal. Derfor indikerer de generelle aksentueringsreglene at den ikke skal bære Tilde.

Kan tjene deg: Filippo Tommaso Marinetti: Biografi, futurisme og verk

Imidlertid ble det tidligere antatt at disse kunne lånes til dårlige tolkninger. For å eliminere mulig tvetydighet var den obligatoriske normen derfor å fremheve adverb (bare). Dette ville skille mellom drakk bare En øl (uten selskap) og drakk bare En øl (bare en).

Deretter bestemte institusjonen som våker over overholdelse av en norm som er felles for alle spanske foredragsholdere at muligheten for at dette skjer er minimal. I henhold til enkelhetskriteriene for reglene er denne diakritiske aksenten ikke lenger obligatorisk.

Til og med, først anbefalingen var å bruke denne tilde bare i tilfeller der det kan være muligheten for en tvetydig tolkning.

Imidlertid, med tanke på at konteksten og andre alternative skjemaer kan spre denne tvetydigheten, er tilde ikke lenger påkrevd for å gjøre skillet.

-Demonstrasjon

Demonstrasjonene er ord som bestemmer betydningen av navnet eller substantivet, gjennom et stedsforhold. Gruppen består av dette, at, at dette, at disse, de, de, disse, disse, dette, det og det.

Bortsett fra de tre siste kan demonstrasjonene ha adjektivfunksjonen (det er det dette bygning) eller pronomen (bygningen er dette). Tidligere normer for Royal Spanish Academy, som med adverb bare, krevde bruk av diakritisk aksent for å differensiere begge bruksområder.

På denne måten, da de jobbet som pronomen som Tilde skulle brukes. For eksempel i bønner som *At Det er et hellig tre enten *Gi meg en av de, Demonstrasjonen skal fremheves. Bruken unngikk uklarheter i tolkningen av tekster.

Disse uklarhetene var til stede i proposisjoner som: Hvorfor ønsket disse videospillene? Med aksenten, de ville være gjenstand for bønn. Uten ham ville det være et demonstrativt adjektiv.

Igjen ble kriteriet pålagt at den diakritiske aksenten ikke var nødvendig. Språkets institusjon vurderer at det ikke er noen begrunnelse for ansettelsen.

Hovedfunksjonen til denne tilde er å motsette toniske ord til identiske endelige ord i form. Men denne tilstanden er ikke gitt verken i demonstrasjonene eller i tilfelle av de to formene for adverb bare.