Maya -språk

Maya -språket snakkes fremdeles i Yucatan, Campeche og Quintana Roo (Mexico), og regioner i Guatemala og Belize. Bildet viser en gammel petroglyf med maya -skrivesystemet. Shuttersock

Hva er maya -språket?

De Maya -språk Det er et språk som tilhører den maise språklige familien, som fremdeles snakkes i det sørøstlige Mexico og andre land i Mellom -Amerika (de meksikanske statene Yucatán, Quintana Roo og Campeche, og i regioner i Guatemala og Belize). Det er også definert som Yucatecan.

Innen Mayenses -språkene er Yucatecan eller Peninsular Maya, som lingvister kaller det, det mest utbredte språket i dag, med rundt 800.000 høyttalere, og er det nest mest talte urfolk i Mexico.

Opprinnelse og historie med Maya -språket

Maya-språket tilhører den maya språklige familien, delt inn i to undergrupper: Mopán-Iitezá og Yucatecan-Lacandón. Yucatecan Maya er en del av den siste. Språket kommer fra et språk med en alder på omtrent 5.000 år, det som kalles protomaya -språket, hvorfra de påfølgende maya -språkene ville stamme.

De første foredragsholderne for denne protomayen.600 år a.C.).

De slo seg ned i området og skapte et komplekst system med hieroglyfer og numeriske symboler, Maya -forfatterskapet, som de satte sine store teknologiske fremskritt.

Mellom 200 og 800 d.C. De opplevde store fremskritt og begynte å spre seg mer mot nord og øst, og i løpet av det tolvte og trettende århundre en liga, Mayapán League, en koalisjon som integrerte tre veldig viktige sentre: Uxmal, Chichen-Tzzá og Mayapán.

De hadde en fredsperiode der folk levde rolig og det var store kunstneriske og intellektuelle uttrykk. Inntil krigen kom og stoppet den kulturelle prosessen. Allerede for det femtende århundre spredte Maya Toltecs seg på grunn av deres kollaps.

Kontakt med de første spanske erobrerne i de første tiårene av 1500 -tallet ledet religiøse misjonærer ikke bare for å lære språket som et instrument for evangelisering, men for å transformere det.

Denne prosessen er kjent som "reduksjon". De oversatte mange religiøse tekster til denne reduserte Maya og oppfant neologismer (nye ord) for å forklare i maya -katolske begreper relatert til Gud og religion.

På grunn av dette opplevde Yucatecan Maya betydelige endringer angående språket som er oppdaget av erobrerne på 1500 -tallet. Skriftene er bevart i redusert Maya, som brukte det romerske alfabetet, laget av Mayan Notaries, mellom 1557 og 1851.

Skiller for tiden mellom Jach Maya, det originale, rene språket, av den gamle mayaen og Xe'ek Maya, som er det moderne språket, som det er snakket i dag.

Siden erobrernes ankomst har det vært en rik utveksling mellom spansk og Yucateco, som inkluderer lyder og ord. Noen ord som har nådd språket vårt fra Mayan Fuentes, er blant andre Cachito, Campeche, Cocoa og Patatús.

Kan tjene deg: Américo Castro: Biografi, bidrag og verk

Mayan språkkarakteristikker

• Har ikke passiv stemme.
• Den mest brukte grammatiske strukturen er verb-subjekt-predikat eller verb-predikat-emne, som skiller den fra det store flertallet av verdens språk, som foretrekker den emne-verb-forutsagte strukturen.
• Skiller mellom lange og korte vokaler.
• Konsonantlyder av type T, K, Q, som gjør det vanskelig å uttale for morsmål av vestlige språk florerer.
• Det mangler konsonantene d, g, r og f.
• Før den spanske erobringen brukte Maya hieroglyfer for å skrive på språket deres. Men når den vestlige kulturen ble pålagt, begynte de å bruke det romerske alfabetet 24 -Letter.

Maya -språk

Abal: Plomme, plomme.

Aklax: Dverg.

Alab Óol: Tillit; stole.

Bak ': Kjøtt.

Bak'el iit: Nalga.

Balak: Rull.

Cháach: Ta tak, ta igjen, slå på.

Chaajal: Kiling; kile.

Chapat: Ciepiés.

Eek ': Stjerne, Lucero, astro.

Eek'joch'e'en: Natt, om natten.

Ich: Øye.

Hahalki: Lucio, skinnende, glatt, glatt.

Kanan: Ta vare, spar.

J: Smell.

Naj: Hjem.

Nak Óol: Banging, avsky, kjedsomhet.

Pak ': Vegg.

Payal chi ': Be, bønn til Gud eller Montes herrer: Be, be.

Sajak: Frykt; vær redd.

Dikt på maya -språket

Dikt 1

Ch'o lu'um ya'ax ka'an

Kin Suut Tin Wopch,

Kin t'aaniko'ob elsker'ob

ku taalo'ob tin wiknal je'ex k'a'asajilo'obe '.

ku xíimaltiko'ob i k'abo'ob

yétele 'ku je'elello'ob ti' ik't'aanil

A'alan Tuumes Chiich.

I t'aane '

ku ya'axbejsikubáaj

Ti 'wóolkababil.

Kin Paktik Pak'o'ob,

ku táats 'maansiko'ob in ch'e'ench'ekili'

Yétele 'Kin Tukul T oolal

Yáanal ti 'le chan bo'oyila'.

Sajbe'ensilen

du 'le paakatilo'ob

ku na'aklo'ob

te 'tsurun ka'an

ch'enebilo'obo '.

Tumes le ch'o múunyalo'obo '

Layli 'ya'axtaklu'umo'obe'

Yétele 'Layli' U Ka'an-Lu'umil

suuk ak pe'echa'atik xano '.

Ka'alikil túune ',

Chéen yaan k'iine 'ku lúubul aak'ab

Je'ebix u ak'alja'i ti 'máank'iinalo'ob

táan u bulko'ob u saatlilo'ob

i wíinklile '.

Kin Suut Tin Wóol

Yétele 'kin wilik k'aan aamo'ob

ti 'u jóonbejil

u xma'juumi 'i k'aabo'ob,

ku jéenantkuba'ob tu aseb ka'anli '

du 'u jo'oti'its' i mooyilo'ob.

U nooli '

Ti'u sett Nooli 'Uuch Ka'ache',

Ku jo'ojo'oktikten

u yaj oolil paakatilo'ob

Bey wa mix ba'al ku yuuchle '

Yétele 'Ku Ka'aajers'kunsik

U asab na'ani 'súutukilo'ob

Jeg er u Jo'ojo'olilo'ob oot'el

tu'ux ka'aja'anen tu yéetel bejla'e '.

Senkech Naachil

du 'le k'áana',

Kin Wajal

Jeg er min?

Ti 'Chiich

ku jach ji'iji'it'ik

u ch'i'ibalilo'ob k'aan amo'ob

ti 'ak

Ka'an

lu'um

lu'um

Ka'an.

(Oversettelse: Land Azul Green Sky)

Gå tilbake til mitt hjem,

Jeg ringer edderkopper

Og de kommer til meg som minner.

De reiser hendene mine

Og de stopper ved hver poesi

bestemor uttalte.

Min stemme

Det krysser

Til universet.

Jeg ser på veggene,

De krysser stillhetene mine

Og jeg tenker på oss

Under denne lille skyggen.

Jeg frykter

utseendet

De går opp

Til uendelig

av vinduene.

Fordi de blå skyene

De ser alltid land

Og det er den samme himmeljorden

Vi går vanligvis videre.

Og noen ganger,

Bare noen ganger faller natten

Kan tjene deg: verbal analogi

Som en elv av ganger

som oversvømmer Losts

av kroppen min.

Jeg kommer tilbake til virkeligheten

Og jeg finner spindelvev

I hvert spor

av mine innstillingshender,

De kolliderer på toppen

av mine fem hjørner.

bestefar

Mer bestefar den gangen

Det starter

Stillingen ser ut

Som om ingenting hadde skjedd

og høydepunkter

den nest mest fraværende

Blant porene

at jeg nå bor i det.

Bortenfor

av denne hengekøye,

våken

I uendelige drømmer

av bestemoren

som vever og vever

Forfedres nett

av oss

land

Kjæreste

Kjæreste

land.

Dikt 2

Ik't'aan

Ba'axten Kin Wa'alik

Mina'an k'aayt'aano'ob,

wa tin wilik ch'uylik du '

Che'obi '.

Ba'axten Kin Wa'alik

Mina'an Ik't'aano'ob,

wa tin wilik u ch'áajal ti 'u mayja'il

Cháako'obi '.

Ba'axten Kin Wa'alik

Mina'an ki'ki't'aano'ob,

wa tin wilik k'aaxli 'ti' u yaak '

aak'o'obi '.

Du 'Che'ob Kin Lechik

u noj ka'ani 'pirinsuut i wolis t'aano'ob.

Du ch'aajil mayja 'cháako'ob kin ch'ajik

U juum i t'aano'ob.

Du yak 'aak'o'ob kin aak'k'axtik

u yóol i t'aano'ob.

Tu'ux yanech wa ma '

Din xuul i t'aano'obi '.

Tu'ux yanech wa ma '

din jáanpik'e'enil a t'aano'obi '.

Wey Yanech Bakan T'uchlikech

ichi 'u yaal in k'abo'obe'.

T'aanen tu k'ab

juble '.

Tune k'ayt'anen tu ch'aaji '

Cháak.

Tune ki'ki't'anen tu yaak '

aak '

Yétele

Til t'aan.

Bey túun uuuchik til je'epajal tin tuukula ',

Bey Túun Anchajik A Ki 'Moveskabáaj

k'ayt'aanil, ik't'aanil, ki'ki't'aanil.

Ta cha'aj

u tóop'ol k t'aan

Din t'aanil u chi '

I t'aan.

(Oversettelse: poesi)

Hvorfor sier jeg

at det ikke er noen poesi

Hvis jeg ser henne på i bladene til

trær.

Hvorfor sier jeg

at det ikke er noen poesi

Hvis jeg ser henne dryppe i renheten til

Regn.

Hvorfor sier jeg

at det ikke er noen poesi

Hvis jeg ser henne bundet på språket til

Bejucos.

I bladene på trærne henger jeg

Den galaktiske spiralen av mine ord.

I renhet av dryppregn

Lyden av ordene mine.

På tungen til bejucos ato

Avkommet til mine ord.

Hvor er du

På slutten av ordene mine.

Hvor er du

I uendelig ord.

Men hvis du er her stopp

Blant barna mine barn.

Fordi jeg er poesi i grenene til

tre.

Fordi jeg er poesi i dryppen av

regn.

Fordi jeg er poesi på språket til

Bejuco

Og jeg er versvers vers på bredden av Boca

av ditt ord.

Slik blomstret du i tankene mine,

Slik elsker du å rote deg selv

poesi, poesi, poesi.

Fordi du dro

som spirer vårt ord

I ordet munn

av mitt ord.

Dikt 3

Xooch '

Dzok u k'uchul xooch '.

Din mot'ubal yo 'Koot.

T'uubul tu túukul.

Máax ken u tomojchi't

ua mix maak ku k'in ti'e kaaja.

U xla 'Báakel Maakobe Chen Ka Maanakoob.

Jeg ujé din boonik u mukaloobe ch'een k'aax

dzok u kaajal u luuk'u tumén lóobil.

Xooch'e

Tu xuxubtik u k'ayil kuxtal.

Tumén ma 'u k'aat u k'ay u kíimil.

(Oversettelse: Uglen)

Det kan tjene deg: emner for monografier for jobber og utstillinger

Uglen ankommer.

Bli huket på veggen.

Meditere.

Hvilken død å kunngjøre

Hvis ingen bor i denne byen.

Folkets fossiler

Transmark hvor som helst.

Månen maler gravene i feltet

som har begynt å tygge ugresset.

Uglen

øve på en sang til livet.

Han nekter å forutsi sin egen død.

Dikt 4

Taan en søppel

I Wojel Ta Bin, Mixbik'in Hisunakech,

Ma'alob xen ta beel, min tuklil i k'áastikech,

I Dzíibolale ', Ka'a Anchak Máax Yakuntikech,

wa le ka tuklil, du te'e ku binitiktech.

*

Ma'tuklil tyo'lal, wa kin p'áatal tinn juunal,

Kex Mixmáak Yantenn, Ka'a Páatak eller NáaysKinwóol,

ma 'táan u páajal, i k'at-óoltik u laak' ba'al,

Xi iktech ma'alobil x-ch'úupal ki'imakchak a wóol.

*

Kex Túun Yajtin Wóol, Tyo'lal Tun Tan a P'atken

ma 'tin tuklaje', wa bey ken a beetiten,

Tyo'lal Ootzilen, Lebeetik Ma 'Yakuntken,

wa túun ta bine ', mix u suut a wich ti' ti.

*

I K'áat-óolale ', Xi'ikTech Yéeten Ya'ab Utzil,

tin wicho'obe 'táan u yalkab u ja'il,

Tyo'lal Mixbik'in bin Hisunaken in Wilech,

Tu xu'upul i wiik ', din bin xan i kuxalil.

*

Teche 'Táan Bin. Tene'kin P'áatal.

(Oversettelse: du går)

Jeg vet at du drar, og at du ikke kommer tilbake.

Ja, din vei fortsetter, at jeg ikke vil stoppe deg.

Jeg håper det er de som elsker deg,

Hvis det mangler.

*

Tror ikke at jeg er alene

Jeg vil ikke ha noen til å trøste meg.

Hva annet kan jeg ønske deg?

At du har det bra, at du er lykkelig.

*

Jeg gjorde vondt for å komme meg unna,

Vel, jeg har aldri tenkt på dette.

Hvis du går etter min fattigdom,

Ikke se på meg komme tilbake.

*

Men jeg ønsker at du har det bra.

Tårene løper i disse øynene nå

at de aldri vil se deg igjen.

Luften renner ut med livet mitt.

*

Du drar, jeg blir værende.

Veiledninger på mayaspråk

1

Juntúul wa'ala'an máak samsamal tu sololankil, u paach.

Alltid stå. Og dag for dag går huden din.

Svar: Chakaj / Mulattpinnen.

2

Bak 'u ts'u' che'il u wíinklil.

Av omvendt kjøtt. Tre foran og bak.

Svar: Så'y / hønsehuset.

3

Wi'ij tu jalk'esa'al, na'aj tu jáala'al.

Sultne de bærer det. Full de bringer det lasting.

Svar: Ch'óoy / Bøtta.

4

Ch 'ujuk i k'aaba'. Kin Ch'ujulkinsik U Kuxtal Le Maako'obo.

Søt er navnet mitt. Og søt menneskets liv.

Svar: Kaab / Kjære.

5

Yeetel Leti'e Kayantaj. Yeetel leti'e ka t'aan. Yeetel leti'e ka Kanik Payal Chi '. Tak ka jaaya '. Ba'axi?

Med henne lever du, med henne snakker du, med henne lærer du å be og gjespe. Hva er?

Svar: Chi ' / munn.

Referanser

1. (S/F). Maya -språket. Geoencyclopedia. Hentet fra Geoencyclopedia.com.
2. (S/F). Maya -ord. The Great Museum of the Mayan World of Mérida. Hentet fra Granmuseodelmundomaya.com.MX.
3. Brito May, D.L. (2021). Dikt i Maya og spansk. Andre dialoger. College of Mexico. Hentet fra Trosdialogos.Colmex.MX.
4. De la Garza, m. Og resinos, til. (1980). Maya -litteratur. Caracas: Ayacucho Library.
5. Munro, s.OG. (2001). Maya -språket. Caravelle. Cahiers du Monde Hispanique et Luso-Brésilien. Nr. 76-77. pp. 85-94.