Lunfardo opprinnelse, egenskaper og eksempler

Han lUnfardo Den består av en sjargong - eller språkmodalitet - brukt hovedsakelig i den argentinske byen Buenos Aires, selv om dens bruk i andre tilstøtende byer, for eksempel i Rosario og Montevideo (Uruguay).

På samme måte har denne sjargongen blitt definert som en "populær tale", hvis ord ikke kan finnes i spanskspråklige ordbøker; Dette betyr at Lunfardo i sin struktur ikke inkluderer kultismer eller andre mer raffinerte termer.

Forfatteren María Helena Sarabia, i teksten sin Lunfardo: En slang som løftet sitt språklige nivå, Han slo fast at Lunfardo ble født i havneområdene i det nittende århundre takket være kontakt med de italienske dialektene og annen sjargong fra innvandrerpopulasjonen. 

Av denne grunn er Lunfardo en kombinert sjargong som utgjør ord fra standard italiensk, så vel som de populære dialektene til andre innvandrere og spanskene som ble brukt i Argentina. 

Lunfardo er oppført som "Underverdenens tale", på grunn av dens marginale språktilstand. Imidlertid har denne sjargongen blitt utvidet notorisk, så den kan høres i alle sektorer og nivåer i det argentinske samfunnet, og blir av mange grunner til nasjonal stolthet.

Opprinnelse

Italiensk innvandring

I 1855 hadde Society of Buenos Aires en innvandrerbefolkning på 36%, der italienere dekket opptil 11%; Disse var spredt over byens nabolag og ble dedikert til de økonomiske områdene, som lett ble tilpasset.

Italienerne som ankom Argentina kom hovedsakelig fra den nordvestlige sonen på den italienske halvøya: Piedmont, Liguria og Lombardy; Dette siste området ga navnet til sjargongen, siden ordet "Lunfa" kommer fra Lombardo -språket -sammenkoblet i Nord -Italia -og betyr "tyv".

Andre teorier slår fast at migranter fra Lombardy ble ansett som kriminelle, siden samfunnet deres var sammensatt av bankfolk og långivere. På grunn av dette regnes Lunfardo også som "tungen av tyver" ".

Morfologiske egenskaper

Leksikonet til denne sjargongen påvirkes av en annen språklig modalitet kjent som "Cocoliche", som besto av den første sjargongen som ble brukt når de forskjellige språkene ble funnet og blandet i de argentinske portene. 

Deretter sluttet Cocoliche å bli brukt for å vike for sin enkleste form: Lunfardo.

En Lunfardo -karakteristikk er at dette ikke kan betraktes som et språk, siden et språk må inneholde alle elementene i en setning. For sin del har Lunfardo et verb, substantiv og adjektiv, men inneholder ikke pronomen, artikler, preposisjoner, blant andre.

Eksempler på ord

Deretter presenteres noen ord fra Lunfardo Lexicon:

Biaba

Betyr "å slå" og kommer fra italiensk. I sin tur ble dette ordet brukt til å kalle maten til husdyr.

Se

Det kommer fra den italienske "Faccia" og betyr "ansikt".

Laburo

Det er et av de vanligste ordene i Lunfardo. Det kommer fra den italienske "Lavoro" og betyr "arbeid".

Gutt

"Pivetto" kommer fra slekten og brukes til å ringe en ung mann eller et barn.

Referanser

1. Hus, j. (1991) Noen italienske i Lunfardo. Hentet 19. september 2019 av kontrastiv: Kontrastive.Punkt
2. González, d. (2016) En tilnærming til metaforiske baser i Lunfardo. Hentet 19. september 2019 fra Cervantes Virtual: Cervantes Virtual.com
3. Grayson, J. (1964) Lunfardo, Argentinas ukjente tunge. Hentet 19. september 2019 av JSTOR: JSTOR.org
4. Lorenzino, g. (2014) Innvandrerens språk, Lunfardo og leksikalsk diffusjon i populær Porteño spansk. Hentet 19. september 2019 fra Papia, Brasileira Magazine of Studies: Magazines.Fflch.USP.Br
5. Lorenzino, g. (2016) Lunfardo i utviklingen av argentinsk spansk. Hentet 19. september 2019 fra Scielo: Scielo.Conicyt.Cl
6. Mitchell, l. (2016) Opprinnelsen til Lunfardo: En kvantitativ analyse av leksikonet. Hentet 19. september 2019 fra Open Scholar Ship: OpenScholarship.Wustl.Edu
7. S.TIL. (s.F.) Slang. Hentet 19. september 2019 fra Wikipedia: det er.Wikipedia.org