Muntlig litteratur

Litteratur er historiene som overføres fra munn til munn

Hva er muntlig litteratur?

De Muntlig litteratur Det er standardform eller kjønn på litteraturen i de samfunnene som ikke har skriftspråk. I juridiske selskaper brukes det spesielt i overføring av sjangre av tradisjoner og folklore. I alle fall overføres det fra munn til munn gjennom generasjoner.

Det er den første og mest utbredte måten å kommunisere på, og inkluderer myter, populære historier, legender, sanger og andre. Nå fortsetter visse former - som den populære historien - å eksistere, spesielt i komplekse samfunn som fremdeles ikke har et skrivesystem, men skriftlig kultur påvirker nødvendigvis muntlig tradisjon.

Selv begrepet "litteratur" reiser faktisk utfordringer ved å kalle denne tradisjonen. Ordet stammer fra latin Littera (tekster), og refererer i hovedsak til begrepet skriftlig eller alfabetisk; Derfor har andre kirkesamfunn blitt foreslått. Blant andre kalles det standardiserte orale former eller muntlige sjangre.

Imidlertid er begrepet muntlig litteratur den mest brukte. Generelt sett har dette dynamiske og sterkt varierte mediet og auditive tjent med evolusjon, lagring og overføring av kunnskap, kunst og ideer.

Historie om muntlig litteratur

Antikken

Historien om muntlig litteratur går tilbake til de første menneskelige samfunnene. Når som helst har folk laget historier for å underholde seg selv, for å utdanne andre og for mange andre formål.

Før introduksjonen av skrivesystemet ble alle disse historiene overført oralt fra generasjon til generasjon. Dette var et middel til å overføre akkumulert kunnskap gjennom årene.

Da historiene om de germanske sangene møttes i middelalderen, var tradisjonen allerede veldig gammel, og var i en overgangstilstand fra en rent oral poesi til en helt skrevet.

Kan tjene deg: Luis Gonzaga Urbina: Biografi, stil, verk

Overgang til skriving

Etter oppfinnelsen av den skriftlige koden, ble mange av tekstene i den muntlige tradisjonen transkribert og forble som faste tekster. Dette har tillatt å ha en tilnærming til de forskjellige samfunnene som oppsto dem.

På den annen side, når tekstene var registrert, tillot tekstene historie.

Noen forfattere bekrefter at overgangsprosessen fra oral til skriving av sammenstillinger som er gjort til folklorister og muntlige historikere viser at muntlig litteratur ikke er erstattet.

Tvert imot, det vedvarer ved siden av bøker og elektroniske medier som en sekundær oralitet. Dette blir gjenopplivet i hver henrettelse, som lever med den skrevne og noen ganger å overvinne og oppdatere den.

Kjennetegn på muntlig litteratur

Muntlig litteratur har en serie egenskaper:

Spesifikke strukturer for å tillate memorering

Fordi de måtte huskes og overføres oralt, måtte verkene med muntlig litteratur være sammensatt av spesifikke beregninger for å hjelpe deres memorering.

I noen tilfeller inkluderte memorering av et enkelt verk av oral litteratur flere former for resitasjon.

Endringer under utførelse

Overføring av muntlig litteratur innebærer nødvendigvis samhandling med et publikum. Dette er en av hovedforskjellene med hensyn til skriftlig litteratur, der forfatteren fysisk er skilt fra leseren.

På grunn av dette har muntlig litteratur det særegne å være variabel i henhold til foredragsholderen og publikum.

Dette introduserer risikoen for at innhold kan endres. Noen ganger, på grunn av utelatelse av detaljer eller ved inkludering av nye elementer, er innholdet degenerert. Dette kan produsere flere lignende versjoner.

Tidsplass mellom versjoner

Et annet kjennetegn ved muntlig litteratur er at århundrer ofte blir skrevet, eller til og med årtusener, etter at den originale muntlige versjonen er opprettet.

Kan tjene deg: mekanisk lesing

Dette ble presentert i alle tilfeller av de første selskapene før oppfinnelsen av skrivesystemet.

For tiden er det samfunn som fremdeles favoriserer muntlig overføring ved skriving. Slik er tilfellet med Brahman -indianerne og Druidene i Britannia, som nekter å transkripsjon av sine religiøse tekster for å vurdere det blasfemi.

Varierte tematisk kategorisering

Det er flere måter å kategorisere arbeidet med muntlig litteratur. De kan klassifiseres av sine sjangre (episke, myte, religiøse manus, historiske historier), av deres regioner, språk eller ganske enkelt når de hører til.

Muntlig litteratureksempler

Iliaden og Odyssey

Ulysses og Las Sirenas, Odyssey Scene

I det tjuende århundre viste forskere at Homeros verk, Iliaden og Odyssey, De startet som en del av en gammel gresk muntlig tradisjon.

Deretter ble de overført fra munn til munn gjennom generasjoner av diktere. Denne overføringen fant sted før og i noen tid etter oppfinnelsen av alfabetet.

Disse tekstene snakker om Mycenaics tid. Denne sivilisasjonen forsvant i 1150 til. C. Homers dikt er imidlertid datert 750 til.C.; Tidsseparasjonen mellom disse to datoene tilsvarer perioden med muntlig tradisjon.

Annals of Tlatelolco

Etter forskjellige lærde, Annals of Tlatelolco De er den eldste posten av den mesoamerikanske muntlige tradisjonen.

Hans dato og forfatterskap er fremdeles diskutert; Det anslås imidlertid at de ble skrevet mellom 1528 og 1530.

I denne forstand antas det at forfatterne var en gruppe litterære urfolk. De dedikerte seg til å skrive i latin alfabet all forfedres informasjon om herskernes slektsforskning. De inkluderte også urbefolkningens synspunkt på spansk kolonisering.

Kan tjene deg: Medieval Theatre

De Huehuetlahtolli

De er også kjent som eldre talene. Det er en skriftlig samling av de sosiale atferdsmodellene til de gamle aztekerne. De ble transkribert av franciskanske friars fra historiene som ble fortalt av urbefolkningen.

De Huehuetlahtolli De dekker forskjellige spørsmål om de innfødte livet, inkludert råd, pedagogiske dialoger og advarsler om flere emner. De inneholder også taler av viktige medlemmer av det aztekiske samfunnet.

Oppsummert er det en samling av den moralske filosofien og forfedres visdom i Nahuatl.

Ekte kommentarer

Ekte kommentarer Det ble lagt ut av Inca Mestizo Scholar Garcilaso de la Vega (The Inca). Historikere anser at takket være dette arbeidet ble historien til to kulturer i Sør -Amerika bevart.

Ved å dra nytte av sin status som sønn av en Inca -prinsesse og en spansk erobrer, taklet han å samle det muntlige minnet om det gamle Peru mellom moren og slektninger.

I historiene sine for europeere fortalte han dem om Manco Capac og de første andinske innbyggerne i Tahuantinsuyo (Peru). Med dette arbeidet er kunnskapen om førkolumbiske kulturer for fremtidige generasjoner.

Referanser

1. Murphy, w. (1978). Muntlig litteratur. Årlig gjennomgang av antropologi, Vol. 7, nei. 1, s. 113-136.
2. Foley, J. M. (2013, 12. september). Muntlig tradisjon. Hentet fra Britannica.com.
3. Goody, J. (2017, 13. juli). Muntlig litteratur. Hentet fra Britannica.com.
4. Myeong, d. H. (2011). Historie med muntlig litteratur og dens kodifisering. Tekstualiseringen av epos og legender i den historiske konteksten. Hentet fra Zum.av.
5. Godard, f. (2006, 7. februar). Muntlig litteratur på engelsk. Hentet fra Thecanadianencyclopedia.Ac.
6. Sodgrass, m. OG. (2010). Encyclopedia of the Literature of Empire. New York: Fakta om livet.
7. Gómez Sánchez, D. (2017). Pre -kolumbianske litteratur: Mellom forfedrene og kolonialen. Sammenheng, Vol. 14, nei.27, s. 41-64.