Kubistiske dikt av kjente forfattere

De Kubistiske dikt De hadde sin maksimale representant i figuren til Guillaume Apollinaire (1880-1918), en fransk poet som tilpasset billedkubisme til litteratur. Han bidro med den surrealistiske formen for skriving, brøt syntaks og logisk struktur i diktene sine, benyttet seg av og ga fører til farge, typografi, tegninger laget med ord og bokstaver i forskjellige former, tømmer osv.

Dette kalles kalligram eller ideogrammer, og det er det som for øyeblikket er kjent som visuell poesi. Kubismen ble født i Frankrike på begynnelsen av 1900 -tallet, og hadde sin maksimale representativitet i maleriet, men påvirket også alle kunstens grener.

Det var en kunstnerisk strøm som dramatisk og kraftig brøt de etablerte kanonene.

Liste over representative dikt av kubisme

Kort (Guillaume Apollinaire)

Dette diktet skrevet i form av et kalligram, er ordnet rundt figuren til hans elskede gjengitt på et fotografi.

I den kan du se en stråhatt som en nybegynnerdesigner hadde blitt veldig fasjonabel på den tiden: Coco Chanel.

Oversettelsen hans er mer eller mindre som følger: Reconcose, denne vakre personen er deg, under hatten. Din utsøkte nakke (danner venstre nakke og skulder). Og dette er endelig, det ufullkomne bildet, bildet av bysten din som ble tilbedt gjennom en sky (høyre del av kroppen din), litt lavere er hjertet ditt som slår (venstre del av kroppen).

"Renkoblet", Apollinaire Calligram. Kilde: Guillaume Apollinaire, Wikimedia Commons

Horse (Guillaume Apollinaire)

Egentlig er dette kalligrammet en del av en serie brev som Apollinaire og kjæresten hans Lou byttet ut under første verdenskrig, der dikteren serverte.

De var på og veldig erotiske bokstaver og dikt, som når de kom til offentlig lys forårsaket en oppstuss og sensur.

El Puñal (José Juan Tablada)

Tablada var en meksikansk forfatter og poet som utviklet sitt produktive materiale på tidspunktet for den meksikanske revolusjonen. Som avant -gardeorientering dyrket han haiku (japansk poesi) og også ideogrammer, påvirket av apollinaire.

Touring (Guillermo de la Torre)

De La Torre var en spansk poet som ble født på begynnelsen av 1900 -tallet og ble gift med søsteren til den argentinske dikteren Jorge Luis Borges.

Tekst som krymper (Guillermo Cabrera Infante)

Kubansk forfatter født i 1929. Filmkritiker og journalist, diplomat i de første årene av Castro -regjeringen, dissidente deretter, asyl og nasjonalisert britisk. Han døde i 2005.

Havana -utskrift (José Juan Tablada)

Stikket due og leverandøren (Guillaume Apollinaire)

Søte knivstukkede figurer, dyre florid lepper,
Mia, Mareye, Yette, Lorie, Annie og deg, Marie,
Hvor er dere jenter,
Men i nærheten av en leverandør som gråter og ber,
Denne duen.

Alle minner fra i går
Å vennene mine at du gikk i krig
Spirer mot himmelen
Og øynene dine i sovevann
De dør melankolsk.

Hvor er Braque og Max Jacob
Derain med grå øyne som daggry?
Hvor er Raynal, Billy, gi
Hvis navn er melankoli
Som trinn i en kirke?
Hvor er CreMnitz som vervet seg?
Kanskje de allerede er døde
Av minner min sjel er full
Leverandøren gråter om sorgen min

De som dro til Nord -krigskampen nå
Natten er blodig hav
Hager der han rikelig blør den rosa Laurel Flor Guerrero

Paris (Guillaume Apollinaire)

Et skrevet dikt etter silhuetten av det populære Eiffeltårnet. Her er oversatt til spansk.

Månen (José Juan Tablada)

Det er sjø den svarte natten,

Skyen er et skall,

Månen er en perle.

Express (Vicente Huidobro)

En krone ville gjøre meg selv

Av alle byene som ble reist

London Madrid Paris

Roma Napoli Zürich

Plystre i slettene

Lokomotiver dekket med alger

Ingen her har funnet

av alle navigerte elver

Jeg ville lage et halskjede

Amazonas El Sena

Thames the Rin

Hundre kloke fartøyer

Som har brettet vingene

Og min foreldreløse sjømannssang

Å si farvel til strendene

Aspire Aroma of Mount Rosa

Flette det vandrende grå håret til Mount Blanco

Og om Zenit del Monte Cenis

Slå på solen

Den siste sigaren

En fløyte hektet luften

Det er ikke et vannspill

Framover

Gibyan Apennines

De marsjerer til ørkenen

Stjernene i oasen

De vil gi oss honning fra datoene sine

I fjellet

Vinden knirker

Og alle dominerte fjell

De godt lastede vulkanene

De vil løfte ankeret.

Pompo Tertulia (Guillermo de la Torre)

Denne kaffen har litt talanquera

og tredje vogn.

Det er ikke mye tobakk og mye røyk er laget.

Jeg -den niende spanske dikteren - antar jeg

Foran ordføreren i Zafra, som utvinner det grå håret sitt

(elleve blekkpias hver uke).

Fan. Portugisisk.

Accent of Sevilla, Dorada City!

Og fra min flagono bilbao.

Kelner!

Kaffe med melk, halv og halvparten.

Rop Llovet. Calla Bacarisse.

Solana innvier.

Hvis Peñalver snakker, ser det ut til at en visagra åpnes.

León Felipe, duell!

Har ikke

ingen

hjemland

ingen

stol

Verken bestefar;

Duell! Duell! Duell!

Jeg gir deg en trøst,

en

lommetørkle

og

annen

lommetørkle.

Ankommer

Monsieur Lasso de la Vega.

Il mage fra Dine a l'hôtel ritz.

Il sait har det bra.

Et il porte sa fleur.

Prøveløslatelse

D'Honneur!

I hjørnene noen par

Sikkerhet og gule damer

Kan tjene deg: de 10 hovedegenskapene til musikk

De ser på Torre og Shudder

Vaktene og den gamle

Han siterer dem til flagg

Med ører.

Uendelig diskusjon

Om det er Ultraist Valley Inclán

enn Patatín

enn Patatan.

En Trin -klokke høres ut i skranken.

Trin. Trin. Triiinn.

Noen få betaler og alle forlater.

. Stillhet, skygge, kakerlakker under sofaen.

Øyene dukket opp fra havet (Guillermo Cabrera Infante)

Øyene dukket opp fra havet, først som isolerte holmer, deretter nøklene laget fjell og det lave vannet, daler. Senere samlet øyene seg for å danne en stor øy som snart ble grønn der den ikke var gylden eller rødlig. Islitene fortsatte å dukke opp, nå ble cays og øya en skjærgård: en lang øy ved siden av en stor rund øy omgitt av tusenvis av islitter, holmer og til og med andre øyer. Men siden Long Island hadde en klar form, dominerte helheten og ingen har sett skjærgården, og foretrekker å kalle øya og glemme de tusenvis av nøkler, holmer, holmer som grenser til den store øya som koagulater av et langt grønt sår.

Det er øya, fremdeles dukker opp fra havet og bukten: der er den.

Sea Foam Poems (Juan Gris, maler)

Du plystret en nattlig, den gled,

Bodegoner, skjulte gitarer

Pipa og Mandol,

Abismer mellom ansiktet og ansiktet.

I øynene til en sittende kvinne

Du drømmer Paris i dets monokrome,

Musikk, malere og poesi,

og dets segmenterte grå boliger.

Dekomponer fra vinduene

Det grå og okeren i trimmet papir,

Du dypper volum sammenleggbare hengsler.

Forsiktige vers av Manuel Machado,

at ingen striper dem av sin "sjel".

Du gjorde en rømt mannskrig.

Flasken med anis i livene til Juan Gris (Juan Gris)

Var apenes tider

og forgiftning av costumbrismo.

Maleriet, som det er. Med kubisme

Anisflasken endret tone.

Juan Gris var hans marsj og arbeidsgiver.

First Lady of Bodegonism,

Anisflasken er ikke lenger den samme

sitter mellom fargene på tronen din.

Et bord, en blå, eller bare ingenting,

at maleriet når det er oppfunnet

Det er vakrere bakover.

Og helt intellektualisert,

Anisflasken lytter oppmerksom

Hva en fransk avis forteller.

I og II (Pablo Picasso, maler)

(Yo)

Jeg så avkjørsel

i kveld

av konserten

I Gaveau -rommet

til det siste

person

Og så gikk jeg bort på samme gate og gikk til tobakksinisten

Finn kamper

(Ii)

Speil i korkrammen din kastet i havet mellom bølgene, ser du ikke bare lynet på himmelen og skyene med din åpne munn som er villig til å svelge solen mer hvis en fugl passerer og for et øyeblikkelig lever i blikket ditt øyeblikkelig. Falt til Det blinde havet og det som ler av det presise øyeblikket spirer fra bølgene.

The City (Max Jacob)

Ikke stopp

sky over den forferdelige byen

Alt der føler fisken

Asfalt og dagligvarer.

Vakker sølvsky

Ikke stopp over byen

Se de menneskene

Kan du se flere svake ansikter?

De har ikke stjålet

De har heller ikke drept brødrene sine

Men de er villige til å gjøre det.

Blå sier der oppe

Brill for blomster og urter

Og for fugler

Helligdom for suverene trær.

Brillo for de hellige

For barn, for uskyldige

For de som jeg har synd på

for å leve med fratricides.

For dem den evige far

ga prakt til åkrene

For dem er himmelen

Trøst av det ydmyke.

Hell Doors (Max Jacob)

Jakthornet kaller det samme som en bjelle

Som en farge i skoger.

Det fjerne horn av berg -formede trær.

Det er enhjørningsjakten

Kom med oss ​​at vi er vennene dine.

Veien er preget av hesten

Og forsamlingen

hest og stol bundet til trær.

De sitter ved bordet foran huset

Hver og en gir sin smak

Å spise hummer og majones

Komme! Vennene dine ringer deg.

Men jeg hørte på rop som kom fra huset

Og så satt de meg før lyse flasker

Jeg skjønte at jeg ikke kjente noen.

Og de rop av smerte som kom fra huset

De blandet seg med samtalene, med sangene.

I det fjerne sang hane som en latter.

Min gode engel hvisket i øret mitt: Vær forsiktig!

For sent jorden var allerede skjelvende under føttene mine.

Herre, hjelp meg, hjelp meg, min Gud!

En gal som har blitt gal (Francis Picabia)

Månen har seng i en peis

Kaldt på gaten

Jeg hører regnet

Jeg sitter og venter på noe

Jeg har funnet en

Jeg ser etter to

To blader for kronen

av arv

av det ensomme spøkelset

som kryper til å elske

Å tømme hjertet mitt.

Vréneli (Francis Picabia)

Vrénelis rom

der vi bodde

Jeg hadde rosa tapet

En Capitonée -seng for Damascus Peach

En pendelklokke pekt på middagstid

Eller midnatt siden i går

Hun avkledde

Litt som en engelsk

Kjolen din hadde diagonaler

og bilder.

Det er bare min (Marc Chagall, maler)

Det er bare mitt

Kan tjene deg: farger med v

Byen som er i min sjel.

Jeg drar dit uten pass

som hjemme.

Han kjenner min tristhet

Og min ensomhet.

Han holder drømmen min

Og det dekker meg med en stein

duft.

Hager blomstrer i meg.

Blomstene mine er oppfunnet.

Gatene tilhører meg

Men det er ingen hus;

De var fra barndom ødelagt

Innbyggerne streifer rundt i luften

På jakt etter overnatting.

Men de lever i min sjel.

Her er grunnen til at jeg smiler

Når solen min knapt skinner,

eller gråte

Som lite regn om natten.

Det var en tid da jeg hadde to hoder.

Det var en tid da de to ansiktene mine

De dekket en damp i kjærlighet

Og de bleknet som parfymen til en rose.

I dag virker det for meg

det selv når tilbake

Jeg går fremover,

Mot en høy portal

Bak som veggene står

Der slukket torden sover

og brettet lyn.

Det er bare mitt

Byen som er i min sjel.

Til martyrer (fragment) (Marc Chagall)

Møtte jeg dem alle? jeg var

til verkstedene sine? Jeg så kunsten hans

tett eller langt?

Nå kommer jeg ut av meg, fra min tid,

Jeg går til hans ukjente grav,

De ringer meg, de drar meg inn i bakgrunnen

av hullet hans - for meg den uskyldige - for meg den skyldige.

De spør meg “Hvor var du?"Jeg flyktet.

De ble ført til hjørnet av deres død

Og der spiste de sin egen svette.

Der kom de for å se lyset

av hans umalte lerreter.

De telte de unoterte årene,

Sett og forventet ..

Grusomme FirstFruits (Jean Cocteau)

En til tider sunn pil et sykt hjerte.

Hallusinasjoner, åpne denne kråkebolene

Marskalk. Jeg vil også være legen

smykker tyv.

Virgen Santa sendte denne tegningen

av mirakuløs blå til hver kamerat

Det ble ikke sagt ord før du kom inn;

Jeg var litt til venstre, under brystet.

Jeg drømmer, hvorfor lyve? Hvis du trenger gisler

Her er potten, lag av lag

parfymerte og plottet og eggene til skorpionene.

Hvis tollvesenet øker sprekken

Med granater, simulering av kostymer,

Legg hånden i alle rubinene i infanta.

Hunder bjeffer i det fjerne (Jean Cocteau)

Hunder bjeffer i det fjerne, og lukkes, hane synger.

Er din måte å være på, oh! Slem natur

Men april endrer det hele neste morgen,

Kle den modne frukten av myk satin,

Var vingården og sommerfuglen av svoveltoner,

I nektaren til rosen beruset Bares,

og knute kjærlighetens bånd løsnet.

Dermed synger en poet elsket av ville guder,

Og det, som Janus, har flere munner.

Haikus (José Juan Tablada)

Edderkoppen

Turnerer stoffet hans

Denne veldig klare månen

Har edderkoppen i stearinlys.

Saúz

Tierno Saúz

Nesten gull, nesten rav,

Nesten lett ..

Gjessene

For ingenting gjess

De berører alarm

I gjørme trompeter.

Frykten

Tapel, Largo Fulgor,

Av den demokratiske Gallinero

Du passerer som prosesjon.

Skilpadden

Selv om du aldri beveger deg,

Til tumbos, som en bil i bevegelse,

Skilpadden går gjennom stien.

Tørre blader

Hagen er full av tørre blader;

Jeg har aldri sett så mange blader på trærne deres

Greener, om våren.

Paddene

Stykker av gjørme,

på stien i dyster,

Paddene hopper.

Flaggermusen

Svelgeflyene

Burciélago øver i skyggen

Fly deretter om dagen .. ?

Night Butterfly

Vender tilbake til den nakne grenen,

Night Butterfly,

De tørre bladene på vingene dine.

Ildfluer

Ildfluer i et tre ..

Jul om sommeren?

Nightingale

Under himmelsk

Delira for den eneste stjernen

Sangen til Ruiseñor.

Måne

Månen er edderkopp

sølv

som har nettet

I elven som skildrer den.

Scarecrows (Oliverio Girondo)

Jeg bryr meg ikke om en fløyte som kvinner

ha bryster som magnolier eller som figurer;

En fersken eller sandpapir hudfarge.

Jeg gir det viktighet lik null,

til det faktum at de går opp med afrodisiakum

eller med insektmiddelpust.

Jeg er perfekt i stand til å støtte dem

En nese som ville trekke førstepremien

i en utstilling av gulrøtter;

Men ja! -Og i dette er jeg irreducible-

Jeg tilgir dem ikke, under påskudd, at de ikke vet hvordan de skal fly.

Hvis du ikke vet hvordan du skal fly, har tiden de har tenkt å forføre meg!

Dette var - og ingen andre - grunnen til at jeg ble forelsket,

Så gal, av María Luisa.

Hva brydde leppene deres om leveranser og deres svovelhus?

Hva gjorde Palmípedo deres noe for meg

og den reserverte prognosen ser ut?

María Luisa var en ekte penn!

Fra daggry fløy det fra soverommet til kjøkkenet,

Fly fra spisesalen til spiskammeret.

Flying Jeg tilberedte badet, skjorten.

Flying foretok kjøpene sine, gjøremålene ..

Med hvilken utålmodighet jeg forventet å komme tilbake, flyr,

av noen går rundt!

Der langt, tapt blant skyene, en rosa prikk.

"Maria Luisa! Maria Luisa!"... og noen få sekunder,

Jeg klemte meg allerede med pennegen hans,

Å ta meg, fly, hvor som helst.

For kilometer med stillhet planla vi en kjærtegn

Det henvendte seg til oss til paradis;

I hele timer kastet vi oss i en sky,

Som to engler, og plutselig,

I Tirabuzón, i dødt blad,

Kan tjene deg: De 8 viktigste egenskapene til avant -garden

Tvangslandingen av en spasme.

For en fryd å ha en så lett kvinne ..

Selv om det får oss til å se, fra tid til annen, stjernene!

Hvilken storhet med å bruke dagene mellom skyene ..

Den som tilbringer en enkelt flytur!

Etter å ha kjent en eterisk kvinne,

Kan du gi oss noen form for attraksjoner en landkvinne?

Er det ingen vesentlig forskjell

Mellom å bo med en ku eller en kvinne

Ha rumpa på sytti -åtte centimeter fra bakken?

Jeg klarer i det minste ikke å forstå

Forførelsen av en fotgjengerkvinne,

og for mer innsats for å bli gravid,

Det er ikke en gang mulig å forestille seg

Den kjærligheten kan gjøre mer enn å fly.

Interlunio (fragment) (Oliverio Girondo)

Jeg ser det, ligge mot en vegg, øynene nesten

fosforescerende, og ved føttene, en mer nølende skygge,

Mer andrajosa enn et tre.

Hvordan forklare trettheten din, det husaspektet

famlet og anonymt som bare objektene vet

fordømt til verre ydmykelser?..

Ville det være nok å innrømme at musklene deres foretrakk

Slapp av for å støtte nærheten til et skjelett som er i stand til

Aldrende nyutgitte kostymer?... eller må vi gjøre det

overtale oss selv om at dens kunstighet endte med

gi ham utseendet til en rullet mannequin i en

bakrom?..

Øyevippene rasert av det usunne klimaet i deres

Elevene, dro til kaffe der vi møttes og slet inn

En slutt på bordet, så på oss som gjennom en

Insektsky.

Det er uten tvil at uten behov for et instinkt

utviklet arkeologisk, det hadde vært lett å bekrefte at nei

overdrevet, for mye, beskriver det fascinerende

forførelse av deres attraksjoner, med uforsvarlig og straffrihet

som de forsvinnede er tilbakekallinger med ... men rynker og

Patinaen som kjørte de restene ga en

forfall like for tidlig som den som bygger påført av bygninger

offentlig ..

Besøk (Oliverio Girondo)

jeg er ikke.

Jeg kjenner henne ikke.

Jeg vil ikke møte henne.

Jeg avsky meg den hule,

Kjærligheten til mysterium,

Ask tilbedelse,

Hvor mye er desintegrert.

Jeg har aldri hatt kontakt med inert.

Hvis jeg har rengade, handler jeg om mulig.

Jeg ønsker ikke å overføre,

Heller ikke frister meg hvile.

Det absurde og moroa integrer meg fremdeles.

Jeg er ikke for den ubevegelige,

For den ubebodde.

Når jeg kommer for å se etter meg,

Fortell ham:

"har flyttet".

Hun (Vicente Huidobro)

Hun tok to skritt fremover

Tok to skritt tilbake

Det første trinnet sa god morgen sir

Det andre trinnet sa god morgen dame

Og de andre sa hvordan familien er det

I dag er en vakker dag som en due i himmelen

Hun hadde på seg en brennende skjorte

Hun hadde øyne som hav

Hun hadde gjemt en drøm i et mørkt skap

Hun hadde funnet en død mann midt på hodet

Da hun kom, forlot hun en vakrere del langt borte

Da hun forlot noe dannet i horisonten for å vente på henne

Utseendet deres ble skadet og blødde på bakken

Han hadde brystene åpne og sang mørket i sin alder

Det var vakkert som en himmel under en due

Jeg hadde en stålmunn

Og et dødelig flagg trukket mellom leppene

Lo som havet som føles kull i magen din

Som havet når månen ser ut til å drukne

Som havet som har bet alle strendene

Havet som renner over og faller i et vakuum i tider med overflod

Når stjernene blir lullet på hodene våre

Før nordvinden åpner øynene

Han var vakker på benhorisonten

Med sin brennende skjorte og det trette treet ser ut

Som himmelen på hesteryggen på duer

Årsak (Juan Larrea)

Etterfølgelse av veltalende lyder flyttet til Glow, dikt

det er dette

og det

og det

Og det som kommer til meg som uskyld i dag,

som eksisterer

Fordi jeg eksisterer

Og fordi verden eksisterer

Og fordi de tre kan være ganske riktig.

Spines When Snow (Juan Larrea)

I en strid luishage

Hold meg opp hindret Earth Star

Dyrket av øyelokkene mine tar meg for skyggehåndtakene mine

Alócame de la Alas de Marble Burning Star Star Among My Ashes

Power Power Finn endelig statuen under smilet mitt

Fra en ettermiddag med solbevegelser til vannblomst

Vinterblomsterøyne

Du som i vindens vikling ser på

Uskylden av avhengig av den flygende skjønnheten

som blir forrådt i forbrenningen som bladene blir til den svakeste brystet.

Du som antar lys og avgrunn til kanten dette kjøttet

som faller på føttene mine som en såret livlighet

Du som har feil jungler er tapt.

Anta at i min stillhet gjør en mørk rosa uten utgang og uten å kjempe.

Andre interessedikt

Dikt av romantikk.

Avant -Garde -dikt.

Dikt av realisme.

Dikt av futurisme.

Dikt av klassisisme.

Dikt av nyklassisisme.

Dikt av barokken.

Dikt av modernisme.

Poems of Dadaism.

Renaissance -dikt.

Referanser

1. Guillaume Apollinaire Calligram på Culture Chanel -utstillingen. Gjenopprettet etter trend.com.
2. Første spanske utgave av Lou de Apollinaire. Gjenopprettet fra Elcorreogallego.er.