Persisk litteratur

Vi forklarer hva persisk litteratur er, dens historiske opprinnelse, egenskaper og dens forfattere og representative verk

Ali Babá, karakter av Ali Babá og de førti tyvene, av tusen og en netter

Hva er persisk litteratur?

De Persisk litteratur refererer til den litterære tradisjonen som oppsto i det tredje islamske århundret (det niende århundre d. C.) samtidig med gjenfødelsen av det persiske språket som et litterært medium.

I mer enn et årtusen fortsatte det å eksistere som en levende og ekstremt produktiv "tradisjon". Og han hadde et uovertruffen domene over alle aktiviteter på nivå med utdannet litteratur.

Den normative kraften var også tydelig i litteraturen til andre muslimske nasjoner som ikke snakket om språket, men som var sterkt påvirket av denne litterære tradisjonen.

Selv ikke -muslimske sivilisasjoner - spesielt jøder og zoroastikere - fulgte trofast de klassiske reglene da de behandlet persisk poesi med spørsmål som tilhører deres egne religiøse tradisjoner.

Hegemoniet i det regulatoriske systemet for persisk klassisk litteratur brøt alene i det tjuende århundre, da moderne persisk litteratur oppsto, en ganske annen tradisjon og dypt påvirket av vestlige modeller.

Opprinnelse til persisk litteratur

Persisk kultur hadde sin opprinnelse i en serie migrasjoner som var bestemt til Iran -platået, mellom det kaspiske hav og den persiske gulfen. Det var folket i Asia Minor, Sør -Russland og Ukraina.

Det anslås at litteraturen dekker en kulturell periode på mer enn 2500 år. Imidlertid kunne mange av dokumentene som ble produsert i den første epoker (forhåndskrevet periode) ikke komme seg.

Nå hadde persisk litteratur en høy formidling på grunn av imperiets omfattende. Som et resultat kan du finne verk skrevet på persisk i land som Pakistan, Afghanistan, India og andre land i Sentral -Asia.

Det kan tjene deg: romantikk i Colombia: emner, egenskaper og forfattere

Kjennetegn på persisk litteratur

Presolamisk Persa -litteratur

Fram til den siste Sasanida-perioden (226-651 EC) var det forhåndskrevne persiske imperiet hovedsakelig et samfunn uten å skrive. Som et resultat var litteraturen hans i lang tid muntlig tradisjon.

I de første dagene av dette imperiet ble skriving brukt i reelle registreringer eller for administrative og økonomiske formål. Derfor var det i århundrer et eksklusivt privilegium av de skriftlærde eller presteskapet.

Arbeidene i denne perioden er religiøse dikt og kjærlighetshistorier. Språket som ble brukt i komposisjonen var arameisk og gresk.

Hovedsakelig på grunn av oraliteten i litteraturen i denne perioden, kan svært få komplette verk av litterær verdi overleve.

Klassisk persisk litteratur

Denne perioden er innrammet mellom IX og midten av nittende århundre. I den tidsperioden favoriserte fremkomsten av rollen og funksjonen til den første trykkeriet til produksjonen av skriftlige litterære verk.

En annen faktor i utviklingen av persisk litteratur i denne perioden var den arabiske erobringen av dens territorier. I motsetning til det vanlige i disse tilfellene, ble persisk språket for domstolen for de første muslimske fyrstedømmene.

Nesten alle skriftene i løpet av denne tiden tok poesi, selv om noen transcendentale verk i fortellende prosa er av den tiden. Blant dem er Aladino, Alí ​​Babá og de førti tyvene, eller Symbad the Sailor.

Dermed utfører. Disse inkluderte, i tillegg til historier, historie, moralsk instruksjon og politiske råd.

Kan tjene deg: 24 vitser med beundringsskilt

Til tross for det arabiske domenet, ble perserne byråkrater og skriftlærde av imperiet. Dermed var de også deres forfattere og diktere. De skrev i Persa, selv om de også er på gresk og arabisk.

Moderne persisk litteratur

På det nittende århundre opplevde persisk litteratur en dramatisk endring. Begynnelsen på denne endringen ble gitt av det politiske behovet til regjeringens regjering for å tilpasse persisk litteratur til fremdriften og moderniseringen av samfunnet.

Mange litterære kritikere hevdet at persisk poesi skulle gjenspeile realitetene i et land i overgang. Følgelig begynte en eksperimenteringsprosess med en ny leksikalsk semantisk retorikk og struktur.

Tilsvarende er mange aspekter ved vestlig litteratur tilpasset behovene til den iranske kulturen.

De nye persiske forfatterne av denne perioden skaper historier som fokuserer på plottet og handlingen i stedet for humør eller karakter.

Det oppleves også med forskjellige tilnærminger, fra realisme og naturalisme til surrealistisk fantasi.  

Forfattere og verk

Hakim Abol-Qasem Ferdousí-e Tusí (Ferdousí) (935-1020)

Ferdousí -statue

Det er også kjent som "ordets herre". Han regnes som den viktigste dikteren i persisk litteratur. Han er forfatteren av det udødelige eposet med tittelen Shāhnāma enten Kongenes bok. Dette er et nasjonalt verk av Persia (i dag Iran)

Abu Hamed Mohamed B. Abu Bakr Ebrahim ( - 1221)

Dette var en muslimsk persisk mystiker og poet. Er anerkjent for sitt mesterverk Jeg lager til Tayr (Språket til fuglene eller fuglekonferansen). I dette arbeidet sammenlignet med menneskesjelen med fuglene.

Kan tjene deg: tegnsettingstegn

Andre verk av repertoaret hans er Diwan, Gruppen av kvartetter med tittelen Mukhtar-nama, Moktar enten Mukhtar nama (Valgbok) og Tadhkirat al-Awliya enten Tazkirat al-Awliyā (Memorial de los Santos).

Nezâmí-Ye Ganŷaví (1141-1209)

Nezâmí-ye Ganŷaví

Det regnes blant den store romantiske episke dikteren i persisk litteratur. Hans kulturelle arv er høyt æret i den nåværende Iran, Afghanistan, Tayikistan og Aserbajdsjan. Den realistiske og kollokviale stilen var forseglingen for arbeidet hans.

Fra den litterære produksjonen av denne forfatteren kan de siteres Haft Paykar (de syv skjønnhetene), den tragiske romantikken med tittelen Cosroes og Shirin og Eskandar-Nameh (Alexanders bok).

Foreugh Farrojzad (1935-1967)

Foreugh Farrojzad

Forugh Farrojzad var en poet og iransk filmregissør. Det var også emblem for feministbevegelsen i sitt land, og tilhørte gruppen av renoverere av 1900 -tallets litteratur.

Farrojzad er veldig husket for sine verk Fange, Veggen, Opprør, I en annen daggry og Vi oppretter i begynnelsen av froststasjonen (Posthumt arbeid publisert i 1974), blant andre.

Sadeq Hedayat (1903-1951)

Sadeq Hedayat

Dette var en oversetter, forteller, forfatter og iransk poet, som dedikerte livet sitt til studiet av vestlig kultur og historien til landet hans.

Fra hans arbeid skiller de seg ut Begravd levende, Mongolsk skygge, Tre dråper blod, Chiaroscuro, Mr. Vau Vau, Den blinde ugelen, Vagabondhunden, Madame Alaviyeh, Cotorreo, Mr. Haŷi og I morgen, blant andre titler.